Logg inn

Getynet ID - Enkel login til mange tjenester
  Identifisering
Logg inn

Infosider

01. Historie
fs_upload.jpg

Historie

Publisert 20-04-2018

Tidlig på 1930-tallet ble Moløkkens Kooperative byggeselskap stiftet, for å bygge et kompleks med leiligheter for Sporveisansatte. Sporveiens Pensjonskasse finansierte oppføringen. Gården ble tegnet av den anerkjente arkitekten Victor Schaulund og stod ferdig i 1932.

På slutten av 1930-tallet er trærne langs Tønsberggate enda bare som små busker og bjørkene mot Mogaten fraværende. Men også da hang gutta på hjørnet utafor butikken! (Oslo Bymuseum F11416a postkort J.H. Küenholdt a.s)

Det var bare ansatte i Sporveiene som kunne kjøpe leilighet. Imidlertid måtte kjøperen ikke bare fremvise ansettelsesattest fra Sporveiene. Kjøperne måtte også kunne fremvise vandelsattest og en "renhetsattest". Dette siste var sannsynligvis en attest som viste at den potensielle kjøperen ikke hadde lus og lopper med seg på flyttelasset.

De innflytningsklare leilighetene ble levert med svartovn på kjøkkenet, runde ovner i stuen, ovn på soverommet og rullgardiner. Arkitektens tegninger viser at badene var utstyrt med badekar. Videre viser tegningene at i leiligheter hvor det er alkove, så var den tenkt som et ekstra soverom. Prisen pr kvadratmeter var ca. kr. 516.- Dette tilsvarer omtrent kr. 15 000.-i dagens kroneverdi.

Byggeselskapet kjøpte tomtene Kongsvingergate 3 og 5, med gårds-/bruksnummerne 221/0103 og 221/0104. Dette var gårdens adresse frem til Folketellingen i 2001. I forbindelse med den fikk en rekke husstander nye adresser, ettersom alle etter dette skulle ha adresse til den gaten oppgangen går ut i.

På byggetegningen fra 1930-tallet er gateløpet "vårt" imidlertid omtalt som "forlengelsen av Mossegaten". Det er ikke vanskelig å gjenfinne både kolonihagen, Uelandsgaten og "Gråbeinsletta", parken vis a vis Sagene kirke og samfunnshuset. Området i mellom var imidlertid bebygget med både små og store bygårder. Og - der hvor dagens gule OBOS-gård ligger, som en forlengelse av Moløkken ned mot Mogaten - lå det fortsatt en liten trebygning i sveitserstil.

Gården er oppført i mursten med malte overflater. Da den ble oppført var den trolig en av byens første hvor det ble brukt helstøpt betong etasjeskiller. Enkelte innvendige vegger er også i betong.

Bjølsen parken.
Denne var opprinnelig hagen til Søndre Bjølsen gård, en av de de eldste aker-gårdene. Parken, utformet i engelsk parkstil, har trær som skal være nærmere 300 år gamle. Hagen ble offentlig park i 1900, i 1901 ble den inngjerdet men først i 1938 ble det satt opp belysning i parken. Frem til dette var parken stengt vinterstid og etter mørkets frembrudd om sommeren. 

Kolonihagen
Kolonihagen ble opprettet i 1912. Imidlertid var kolonihagen lenge truet; det var store planer om å innlemme området i parken for å lage friluftsbad! Kolonistene levde derfor med "truslene" om nedleggelse de første tiårene den eksisterte. Ved oppstart gikk kolonihagen også helt frem til grusbanen, det inngjerdete området av Voldsløkka. Imidlertid ble det raskt ekspropriert arealer til anleggelsen av Stavangergaten på bekostning av kolonihagen. Kolonistene som mistet parseller fikk erstatningsparsell i andre hager, men trist var det nok uansett å se at det tok mer enn ca 20 år fra eksproprieringen og frem til gateløpet ble opparbeidet.

Kilder:
Brantenberg, Tore. 1996. Sosial boligbygging i Norge 1740-1990 Ad Notam Gyldendal, Oslo http://www.ssb.no/vis/kpi/kpiregn.html Intervju Høst 2005 K1915 Røde, Gro. 2006. Herregårdshagen som ble park I: TOBIAS 2/3 2006 - Skrevet av bl.a Elisabeth Høvås

fs_upload.jpg

Historie

Publisert 20-04-2018

Tidlig på 1930-tallet ble Moløkkens Kooperative byggeselskap stiftet, for å bygge et kompleks med leiligheter for Sporveisansatte. Sporveiens Pensjonskasse finansierte oppføringen. Gården ble tegnet av den anerkjente arkitekten Victor Schaulund og stod ferdig i 1932.

På slutten av 1930-tallet er trærne langs Tønsberggate enda bare som små busker og bjørkene mot Mogaten fraværende. Men også da hang gutta på hjørnet utafor butikken! (Oslo Bymuseum F11416a postkort J.H. Küenholdt a.s)

Det var bare ansatte i Sporveiene som kunne kjøpe leilighet. Imidlertid måtte kjøperen ikke bare fremvise ansettelsesattest fra Sporveiene. Kjøperne måtte også kunne fremvise vandelsattest og en "renhetsattest". Dette siste var sannsynligvis en attest som viste at den potensielle kjøperen ikke hadde lus og lopper med seg på flyttelasset.

De innflytningsklare leilighetene ble levert med svartovn på kjøkkenet, runde ovner i stuen, ovn på soverommet og rullgardiner. Arkitektens tegninger viser at badene var utstyrt med badekar. Videre viser tegningene at i leiligheter hvor det er alkove, så var den tenkt som et ekstra soverom. Prisen pr kvadratmeter var ca. kr. 516.- Dette tilsvarer omtrent kr. 15 000.-i dagens kroneverdi.

Byggeselskapet kjøpte tomtene Kongsvingergate 3 og 5, med gårds-/bruksnummerne 221/0103 og 221/0104. Dette var gårdens adresse frem til Folketellingen i 2001. I forbindelse med den fikk en rekke husstander nye adresser, ettersom alle etter dette skulle ha adresse til den gaten oppgangen går ut i.

På byggetegningen fra 1930-tallet er gateløpet "vårt" imidlertid omtalt som "forlengelsen av Mossegaten". Det er ikke vanskelig å gjenfinne både kolonihagen, Uelandsgaten og "Gråbeinsletta", parken vis a vis Sagene kirke og samfunnshuset. Området i mellom var imidlertid bebygget med både små og store bygårder. Og - der hvor dagens gule OBOS-gård ligger, som en forlengelse av Moløkken ned mot Mogaten - lå det fortsatt en liten trebygning i sveitserstil.

Gården er oppført i mursten med malte overflater. Da den ble oppført var den trolig en av byens første hvor det ble brukt helstøpt betong etasjeskiller. Enkelte innvendige vegger er også i betong.

Bjølsen parken.
Denne var opprinnelig hagen til Søndre Bjølsen gård, en av de de eldste aker-gårdene. Parken, utformet i engelsk parkstil, har trær som skal være nærmere 300 år gamle. Hagen ble offentlig park i 1900, i 1901 ble den inngjerdet men først i 1938 ble det satt opp belysning i parken. Frem til dette var parken stengt vinterstid og etter mørkets frembrudd om sommeren. 

Kolonihagen
Kolonihagen ble opprettet i 1912. Imidlertid var kolonihagen lenge truet; det var store planer om å innlemme området i parken for å lage friluftsbad! Kolonistene levde derfor med "truslene" om nedleggelse de første tiårene den eksisterte. Ved oppstart gikk kolonihagen også helt frem til grusbanen, det inngjerdete området av Voldsløkka. Imidlertid ble det raskt ekspropriert arealer til anleggelsen av Stavangergaten på bekostning av kolonihagen. Kolonistene som mistet parseller fikk erstatningsparsell i andre hager, men trist var det nok uansett å se at det tok mer enn ca 20 år fra eksproprieringen og frem til gateløpet ble opparbeidet.

Kilder:
Brantenberg, Tore. 1996. Sosial boligbygging i Norge 1740-1990 Ad Notam Gyldendal, Oslo http://www.ssb.no/vis/kpi/kpiregn.html Intervju Høst 2005 K1915 Røde, Gro. 2006. Herregårdshagen som ble park I: TOBIAS 2/3 2006 - Skrevet av bl.a Elisabeth Høvås

Fordelsprogram for beboereLes mer

Været i Sagene

Søndag
3°C
Skyet
Mandag
3°C
Skyet
Tirsdag
2°C
Tåke
Værvarsel fra yr.no

Kart (her er vi)